2 Live Crüe

Halvveis ut i Mötley Crüe-biografien ”The Dirt”, er det tid for å blogge.

Er du, som jeg, fra et møblert hjem, advarer jeg om at denne boken kan være drøy kost, og det er også de anekdotene jeg har plukket ut her. For sarte blogg-lesere, skipp til de nye flotte bildene fra Mr. Miagi og Jaywalkers fantastiske 17. mai-feiring på Blå!

Bildene er egne scans fra "The Dirt".

Selv om Mötley var tydelig inspirert av artister som The New York Dolls og kanskje Iggy Pop stilmessig, var de i det minste originators av 80-tallets ”man-whore-dratt-ut-av-en-søppelcontainer"-stil, og har siden da blitt (og blir fortsatt) kopiert av utallige posers fra kristne middelklassehjem, som tatoverer seg i hjel for kompensere. Mötley Crüe hadde selv ganske lav toleranseterskel for folk som prøvde å kopiere dem. Under en av festene i Huset (i Hollywood) de bodde i mens de bygde opp hypen i LA ved å dra fulle hus på Sunset Strip, var det en masete gjest som ikke kunne stoppe å fortelle om hvor ”punk” han var, noe som begynte å gå alle på nervene. Nikky Sixx mumlet noe om at han skulle slutte å late som han ikke var fra en middelklassefamilie i Orange County, før han grep tak i håret hans, dunket hodet hans i boret, og slo en spiker gjennom øret hans slik at han satt fast i bordet. Feste fortsatte. Nikky Sixx passet ut en gang senere på kvelden, og da han våknet neste morgen så han at ”punken” var borte, men at spikeren fortsatt sto i bordet. Den morgenen prøvde han å unngå ubehaget det var å tenke på hvordan han hadde kommet seg løs.

”Live Wire” er fra den første platen deres, ”Too Fast For Love”, som ble gitt ut uavhengig i 1981, mens hypen fortsatt var begrenset til LA. Den er en låt som gjengir visjonen til Nikki Sixx om uhøvlet punk-metall, med melodiske elementer som gir den et kommersielt tilsnitt. Videoen finner du her.

Mötley Crüe – Live Wire

Tommy Lee hadde en dame som ble kalt ”Bullwinkle”, fordi de andre mente at hun hadde et ansikt som en elg. Selv om Vince Neil og Tommy Lee pleide å samarbeide om å ha sex med flest mulig, og helst sammen, ga aldri Tommy slipp på henne, av den enkle grunn at hun sprutet en stråle som traff veggen på den andre siden av rommet når hun fikk orgasme. Hun var blant hans tidligste seksuelle encounters, så han trodde dette var helt vanlig, noe han raskt fant ut at det ikke var. Etter hvert begynte blant annet bilen hans å lukte forferdelig, og moren hans spurte ham gjentatte ganger hva den lukten var uten at Tommy kunne komme opp med noen god forklaring.



”Shout At The Devil” var muligens en medvirkende faktor da new wave-musikken måtte gi rom for heavyrockens totale dominans utover 80-tallet. Crüe gjorde hundrevis av legendariske konserter på denne tiden, gjerne som oppvarmere, og denne låta fikk det til å koke selv om publikum ikke kjente til bandet fra før. Man kan kanskje høre hvor godt denne låta må ha gjort seg live. Den står seg vel egentlig den dag i dag, og Turbonegers ”City of Satan”, for eksempel, er jo en ren rip-off av

Mötley Crüe – Shout At The Devil

Før Crüe gikk på scenen en kveld kom de over to jenter som insisterte på å ha sex med hele bandet. Vince Neil sa at det var greit, men da måtte de kle av seg, sette seg på hver sin flaske champagne, og bli sittende til bandet kom back stage igjen etter konserten. Da de kom tilbake satt de der enda, og selv om Vince Neil prioriterte en BJ fra to jenter han rasket med seg på veien fra scenen først, fikk de endelig viljen sin i bilen, da alle satte seg i en van som kjørte dem til hotellet. Da de kom til hotellet startet de en lek som handlet om å putte et bredt spekter av gjenstander opp i den ene jenta. På et tidspunkt brukte de et telefonrør. Venninnen begynte å le, og Vince snudde seg og spurte hva hun lo av. Da hun ikke kunne gi noe godt svar, spurte han om moren hennes visste hvor hun var, og ba om nummeret slik at hun kunne ringe henne og fortelle at hun kom sent hjem. Vince slo nummeret, og (du gjettet det) jenta måtte be moren snakke høyt siden telefonrøret tross alt var godt plantet i venninnen.

Fra albumet ”Shout At The Devil”, Looks That Kill:



Bandet trodde de hadde utviklet det å oppføre seg som dyr til en kunstform, helt til de dro på turné med Ozzy Osbourne, der de oppdaget at noen alltid ville være villige til å gå litt lenger enn dem selv. De lærte dette tidlig, i en episode der Ozzy snatchet en veske som han fant en sommerkjole i, kledde av seg og tok den på, for så å sprade rundt ved et hotellbasseng. I en pause fra cola-snortingen fant Ozzy en sti med maur, og bruke den sammenrullede seddelen til å snorte opp en lang rad med maur i nesen. Etterpå dro han opp kjolen og tisset utover bassengkanten, for så å legge seg ned og slikke det i seg. Mötley Crüe trodde ikke hva de så, men Nikki Sixx hadde et rykte å ta vare på, så han kunne ikke feige ut når utfordringen fra Ozzy kom om å gjøre det samme. Da han kom til tissingen kom Ozzy ham i forkjøpet: Han stupte ned og slikket i seg Nikkis urin. Nikki Sixx ga seg.

Mötley Crüe ble jo eksponenter for det (bokstavelig talt) mest hårreisende puddel-klovneriet utover 80-tallet, og om ”Girls, Girls, Girls” står seg i ettertid, eller noensinne gjorde, kan man jo diskutere. Videoen er uansett litt funny, legg spesielt merke til hvordan bandet kaprer bordet nærmest scenen i strippeklubben:



Hvis du kan finne glede i historier som dette, er jo "The Dirt" fryktelig underholdende. Det skal nevnes at bandet etter hvert måtte begynne å face konsekvensene av denne livsstilen, i form av drap som resultat av fyllekjøring, gjentatte nær-døden-opplevelser fra overdoser, og annen elendighet. Hvordan historien egentlig ender vet jeg ikke ennå, siden jeg bare er ca halvveis i boken, men for min del vil i hvertfall denne vårens dykk ned i Mötley Crüe-monsteret ende med konserten i Oslo Spektrum 6. juni.

For en innføring i musikken kan jo for eksempel denne samleplata anbefales.