"Sjablongkunstnere pynter utvilsomt opp grå betongvegger. Men tilgjengeligheten gjør det ikke nødvendigvis til noe annet enn en tagg."

“Igår åpnet mangeårig pressefotograf i Aftenposten Rolf M. Aagaard (62) utstillingen «Street Art, sjablongkunst, kunst eller hærverk?» på Stenersenmuseet i Oslo. Utstillingen kommer samtidig med boka hans, der han presenterer de samme bildene av ukritisk valgte sjablongavtrykk fra inn- og utland.

Både DNs og Aagaards tilnærming til subkulturen er mildt sagt naiv. Der Aagaard i åpningsordene presiserer at «sjablongkunstnere ikke er taggere eller graffiti-malere,men unge mennesker som plasserer sitt personlige uttrykk for å glede», viser han seg ikke bare historieløs, men også at han har forstått lite av den subkulturen han i mange år har fotografert fra dørterskelen.”

Les hele artikelen her.

Fantastisk. Takk skal du ha Vegard. Kanskje ikke hver dag man leser noe man skulle ønske man hadde skrevet selv om graffiti/streetart/tagging i Dagbladet. Jeg har irritert meg noe jævlig over div “street-art kunstnere” (både i inn og utland, uten å nevne noen navn), som aldri står opp for graffiti og kanskje spesiellt tagging, i media. Spør du meg er det jobben deres å gi noe tilbake til den kulturen de så ofte prøver å distansere seg fra, for å lettere kunne rettferdiggjøre sin "sjablong-kunst". Ved å popularisere og tilgjengeliggjøre uttrykket så mannen i gata syns det er "kult", utnytter og snylter mange av dem på graffiti og tagging (ja det er, og kommer alltid til å være det samme) uten å vise respekt og ydmykhet tilbake.






For ordens skyld, å lære deg å lage/kutte/male med sjablonger tar deg nøyaktig en dag, men vil du lære deg å male graffiti (eller enda viktigere, -å tagge) tar det år før du har noe å komme med...