fredag, april 09, 2010

G-Side feat. Chris Lee - Money In The Sky (Prod. Basmo Family)

Cover: Christian Bielke/Johnny Jaywalker

Under får dere CPs endelige miks av Money In The Sky! Rett fra Speed Of Sound studio, Huntsville, Alabama. Dette har vært noen helt utrolig morsomme dager.

G-Side feat. Chris Lee - Money In The Sky

Vi gir ordet til mannen som har ordnet alt sammen, DJ Giraffo:

Noen ganger bare vet du det. Da vi hørte gjennom Money In The Sky i Chris Lees studio rett før vi tok farvel med G-Side, som hastet ut i natten for å ta opp videoen før flyet deres gikk, var det helt, helt stille et aldri så lite øyeblikk – før rommet eksploderte i latter og jubelrop. Selv hadde jeg gåsehud – true story. Men hva er det som gjør akkurat denne låta så helt spesiell?

Vi kan begynne med beaten. Jeg aner ikke hvor mye fyllesjuken spilte inn da Eirik og Amund gikk i gang med produksjonen tidligere på dagen, men på en eller annen måte oppsummerer denne beaten selve dagen-derpå-følelsen for meg. Den er døsig, men samtidig inntrykksvár. Jazz-bassen duver og duver, mens skarptromma ”renner som sand gjennom et timeglass,” for å si det med G-Sides manager og mentor Codie G. Sangen handler om himmelen – om pengene der oppe, enten de man får i fremtida eller ved hjelp av fly som kan frakte en over halve kloden til for eksempel Norge. Chris Lees stemme passer som hånd i hanske til denne beaten – han er tilbakeholden, men med innlevelse – og gir låta et løft det er vanskelig å tenke seg den uten. Lydlig er det med ham at luftelementet for alvor kommer inn. Men som Codie G minner oss om med sandmetaforen sin: også havet er til stede her – havet som fører oss fremover bare for å trekke oss tilbake igjen.

Antakelig har det å gjøre med øyeblikket den ble spilt inn: dagen etter at milepælen var tilbakelagt. G-Side hadde spilt sine to første konserter på europeisk jord – de var utkjørte, men samtidig oppspilte, både sårbare og seierssikre. Du hører det i Clovas stemme – han er roligere, kanskje til og med mer privat enn han pleier å være, nærmest forsiktig, men samtidig stoltere og mer selvsikker enn jeg kan huske å ha hørt ham. Og du hører det i STs vers – et vers som kommer til å siteres om igjen og om igjen i tiden fremover – og ikke minst i stemmen hans. Den er på bristepunktet. Det høres nesten ut som om han er ved å segne om av utmattelse. Han øser av sjela si, men kan kollapse når som helst. Samtidig rapper han om å fortsette videre – ikke før har han spilt i Norge før han drømmer om å dra videre for å ”be blowing trees / with someone Japanese”. Man må huske: All god popmusikk handler om begjær. Tidligere, i sanger som Ice Kissez eller Kissez pt 2 har G-Side som få andre maktet å vise oss det umiddelbare begjæret - lysten. Her, i denne sangen, går drømmer i oppfyllelse, men bare for samtidig å gi plass til nye drømmer, nye ambisjoner. Selvsikkerhet gir plass til sårbarhet og sårbarhet til ny selvsikkerhet. Det er stor popmusikk. Det er sånt som gir livet mening.

- Giraffo




Foto: 30Pack





Foto: Christian Bielke/Johnny Jaywalker