Rocket Fuel-ep'en skulle vært en klassiker, men ble bare en helt grei og ganske tilfeldig utgivelse som ikke på noen måte klarte å vise frem PRGz som det monsteret av et band de egentlig er. Desto triveligere da, at denne enkeltlåta, hentet fra en ny Traps'n'trunks-samler som sikkert er fin, er the shit. Låta er knappest noen ny klassiker på linje med tidligere højdare som Wood Grain, The Streetz eller Ms Thursday, men den viser oss et PRGz som er tilbake på sporet, som høres hjemme ut, energiske og ivrige, over en passe bananas Mali Boi-beat som bare bygger og bygger opp mot... en låt til? Som er minst like bra? Kjære Gud i Huntsville, Alabama, la det skje.
Disse klassiske videoene blir ofte fort tatt bort, siden Prince hater internett. Men kom over dem igjen nå via funkfanebærer Dam-Funk, som nylig holdt en minneverdig konsert på Blå. Enn så lenge kan juvelene nytes her.
Uptown, fra Dirty Mind:
Automatic, fra 1999:
Klipp fra den noe undervurderte Prince-filmen Under the Cherry Moon. I denne filmen spiller Prince den typen rolle som Morris Day tok i Purple Rain. Morris´rolle skal i følge Prince-biograf Alex Hahn være basert på Prince selv (selv om han heter Morris i filmen), mens den mystiske og tilbaketrukne The Kid er mer slik Prince ønsket å fremstå utad. Lenge siden du har besøkt en Wrecka Stow?
Musikk kan man høre på når og hvor som helst - men videoer krever udelt konsentrasjon. Når jeg er treig med å poste videoer, er det fordi jeg så sjelden tar meg tid til å sette meg ned for å glane meg gjennom en hel youtube. Antakelig har en del av dere det på samme måte. Men noen ganger er sted viktig. Noen ganger må man klare å sitte stille - nettopp for å få en følelse av sted: av hvor du er - og av hvor det du hører på kommer fra. Derfor presenterer vi nå et lite knippe av årets videoer av og med våre venner i Huntsville, Alabama. Det er verdt å se dem alle sammen, og ikke minst fordi de har et såpass tydelig lokalt preg, som går på tvers av den gjengse musikkvideoestetikken. Det vi i stedet får er kontekst. Gjennom disse videoene, flere av dem regissert av selveste ST under aliaset Stephen Trillburge, dokumenterer Huntsville-rapperne byen sin: de viser oss hvem de er og hvor de kommer fra. Disse videoene utfyller hverandre, og de bygger ut det man kan kalle Huntsville-estetikken - bygget på ærlighet - på en interessant måte. Derfor føles det også nødvendig å poste dem. Lokal rap, FTW!
Remember that time? You know, that time when every week it seemed that you could pick up one of those Roc-A-Fella company sleeves and just know that the record inside was gonna ignite the club that weekend. You remember that? We certainly do, and this is our dedication to that time and more importantly the crew that provided us with nothing but the livest MCs over the livest jams for at least half of the last decade. This is in no way exhaustive as there are literally too many tracks out of the ROC camp we love for one CD length mix, but these are no doubt the ones that we’ve rinsed the most. Whether in the club, the car our walkmans wherever, this is a testament to just how dope Beans, Free, Peedi, Ye, Bleek, Cam, Young Gunz etc…and of course Jay, were. Not to mention the stellar producers – Just Blaze, Kanye, Swizzy, Timbo, Rocwilder etc. that soundtracked and energised the movement. Quite simply? They had it all on lock. From club riot starter to thug sentiment, its all here in full technicolor Roc-A-Fella glory from ‘Do My…’ to ‘This Can’t Be Life‘, from ‘Flipside’ to ‘The Truth‘. The ladies were involved, the fellas were wilin’ or as Jay put it best on’ Takeover’ – “R.O.C. too strong for y’all!” So really there ain’t much more to say that the title doesn’t. We miss the ROC.
Artig klipp som hyller Blue Notes klassiske albumomslag designet av Reid Miles. Visstnok laget som promovideo for noen jazzkonserter i Toscana. Her har noen tatt seg bryet med å sammenligne med originalcoverne.
Nei, det vil ingen ende ta. Rob Purseys første samling av Dream-outtakes, remixer og rariteter var klassisk. Denne er enda bedre. Rob Pursey. Terius Nash. Jeg trenger vel egentlig ikke si mer?
Klikk her for ettspors emm pe tre eller her for enkeltspor med navn og nummer.
Den er her! Solomixtapen fra han i G-Side som ikke er ST, og som helt sikkert er en av de mest undervurderte rapperne i bransjen. Mange tror nemlig at G-Side står og faller på ST. Det er feil. G-Side er G-Side - og det er G-Side som gjør G-Side så bra. Men å vite at G-Side er mer enn summen av sine respektive deler, forberedte meg slett ikke på hvor godt jeg skulle like et soloprosjekt fra Clova. Jeg blei blåst vekk, rett og slett. Teipen er rå, full av kantete, harde, radikale beats, mange av de beste er produsert av Clova selv, og mannen høres hjemme ut. Drit i alle dem som synes at han ikke er noe super lyrical miracle, de kan få ha sin Joe Budden i fred for oss. Clova har musikalitet. I bøtter og spann. Og det er det det handler om, tross alt. Skaff dere denne. Props også til DJ Jude Boi - som faktisk klarer å gjøre musikken mer spennende i stedet for å forringe den.
1. Ballers Eve Intro 2. DB49 Public Service Announcement 3. Petey Wheatstraw Interlude 4. Cheers Intro (Produced by ATX) 5. Birthday Song (Produced by Bossman) 6. Club Pictures 7. 9Timesoutta10 (Produced by ATX) 8. Ready To Go feat. S.L.A.S.H. & G-Mane (Produced by Kash Kartell & Block Beattaz) 9. Designated Driver feat. Kourtney & Young Clova (Produced by InkpressAnthem) 10. Drunk Dick (Produced by ATX) 11. Cant See feat. G-Mane (Produced by ATX) 12. No Special Technique (Produced by GroundWork Productions) 13. BCBG Bitch feat. S.L.A.S.H. (Produced by ATX & 118Ent) 14. Kick Door feat. S.L.A.S.H. (Produced by ATX) 15. Deuces (Produced by ATX) 16. Outro
Fylla har åpenbart skylda. Hvordan skal man ellers forklare et album som begynner med hele fire introer på rad (!) før den første ordentlige låta seter igang?* Som avsluttes med 9 minutter med episk fyllerør og snorking? Og som i tillegg er utagget og glemmer å inkludere hovedsingelen sin - Club Pictures, en kjempelåt som fikk video for bare noen dager siden - i mappa som sendes ut til verden som en stor gratis forundringsølkasse der man mer enn aner at noen av flaskene er tuklet med? På den annen side vil de fleste av oss også mene vi har ganske mye å takke fylla for. Dette albumet her, for eksempel, som kommer breddfullt - for ikke å si skummende fullt - av låter om fylla, sex og fyllesex. Det viktigste er altså dekket.**
For nye lyttere: DB49 er supergruppen som består av G-Sides store stjerne ST og hans Slow Motion Soundz-kumpaner Kristmas og Bentley. Dette er intet mesterverk - snarere en nødvendig utblåsning, et album som først og fremst er morsomt å høre på og som må ha vært morsomt å lage. Alt er ikke genialt. Men alt er velopplagt, gjort på overskudd, med høyt hommør, av folk som burde vite bedre men som gjør det likevel. Den passer antakelig ikke så veldig godt som bakgrunnsmusikk til neste parmiddag. Men sett den på neste gang du skal på fylla, og jeg garanterer suksess. Også er den gratis. Happy Hour, skjønner? Last ned HER!
(Jeg har tatt meg den frihet å tagge albumet og å legge inn Club Pictures et sted det virket fornuftig å ha den. Hvis noen synes at dette er å bli litt vel framfusen, kan de gjerne avtagge albumet og slette Club Pictures før de legger den inn i spilleren sin. Og forresten heter det beste sporet Kick Door og kommer mot slutten av albumet. Jeg foreslår at ST, Kristmas og Bentley innlemmer Slash som et fjerde medlem og lager et nytt album sammen som høres ut som Kick Door. Det hadde vært fett.)
*Den fjerde introen er helt essensiell - albumet begynner der. ** Hvis noe mangler må det være en sang om dagen derpå. Hadde vi fått det ville jeg brukt ordet "konseptalbum".
Og HER! Det er ikke så lange siden vi postet den Gibbs-videoen med omtrent samme budskap, men fankern heller, man trenger jo litt misantropi en gang i blant også.
Første video fra supergruppa DB49 (Full før ni), bestående av ST (G-Side), Kristmas og Bentley, er herved ute. Og den ser bra ut. Disse gutta kan kanskje ikke love deg en hyggelig kveld på byen. De lover bare at du blir full - så full at du antakelig ikke kommer til å huske så mye etterpå. Altså er det greit om noen tar bilder. Ikke sant? Albumet - Happy Hour - slippes på fredag. Hvis de er smarte, selger de deluxe-pakker med t-skjorter inkludert. (Jeg vil ha minst tre.)
"I love how you look with my boxers on / I feel like Dame Dash when the Roc was on! / Like I'm on the West Coast back when Pac was on!"
Jeg hadde tenkt å utbasunere dette her til sommerenes beste R&B-tape, men så kom jeg til å tenke på OG Ron C's Chopped & Screwed-versjon av Dreams Love-King, og tok meg i det. Derfor sier jeg heller at selv om Bei Maejor ikke er en fullt utviklet artist ennå, er han én som utvilsomt kommer til å sette sitt preg på R&B-scenen i tiden som kommer. Man kan lett høre hva han har hørt mye på, men samtidig er det en overskuddsfølelse her som så altfor ofte ellers er fraværende i R&B. Bei tar ikke stor risikoer musikalsk sett, men han skjønner viktigheten av gode konsepter og tøyer sjangeren akkurat så mye at den virker komfortabel heller enn trang. Den blir hans, snarere enn omvendt. Og vi triver oss i hans selskap. Skjønner? Gratis nedlastning her.
1. Johnny Hammond - Tell Me What to Do 2. Donald Byrd - You and Music 3. L.T.D. - Love to the World 4. Margie Evans - Waterfalls 5. Donald Byrd - Lansana's Priestess 6. Johnny Hammond - Conquistadores Chocolatés 7. Gary Bartz - Music Is My Sanctuary 8. Johnny Hammond - Star Borne 9. Johnny Hammond - Fantasy 10. A Taste of Honey - World Spin 11. The Blackbyrds - Reggins 12. Rance Allen Group - Reason to Survive 13. Donald Byrd - Wind Parade 14. Bobbi Humphrey - New York Times 15. Bobbi Humphrey - Uno Esta 16. Bobbi Humphrey – Jasper Country Man 17. Donald Byrd – Change (Makes You Want to Hustle) 18. Johnny Hammond - Shifting Gears 19. Donald Byrd - (Fallin' Like) Dominoes 20. A Taste of Honey - Do It Good 21. Donald Byrd - Think Twice [Mizell Brothers 2005 Remix] 22. Gary Bartz - Gentle Smiles (Saxy) [DJ Day edit] 23. Donald Byrd - Places and Spaces 24. Bobbi Humphrey - Harlem River Drive 25. Marvin Gaye - Where Are We Going? 26. Bobbi Humphrey - Blacks and Blues 27. Johnny Hammond – Can’t We Smile 28. L.T.D. - Love Ballad 29. Donald Byrd - Stepping Into Tomorrow 30. Donald Byrd - Miss Kane 31. Brenda Lee Eager - When I'm With You 32. Bobbi Humphrey - Please Set Me at Ease 33. Bobbi Humphrey – My Little Girl 34. Donald Byrd - Slop Jar Blues 35. Donald Byrd - Black Byrd 36. Edwin Starr - Airport Chase 37. Bobbi Humphrey - Mestizo Eyes 38. Bobbi Humphrey - Fancy Dancer 39. Johnny Hammond – Lost on 23rd St. 40. Donald Byrd - Rock and Roll Again
Vi følger opp gårsdagens vestkyst-post ved å legge ut disse. Det kan kanskje høres ut som en overdrivelse, men faktum er at opptil flere av 2010s beste album - minst to av dem er mye bedre og viktigere enn alt som har fått eller har vært i nærheten av å få fem mikker i The Source i år - er laget av folk som ikke har fylt 20 år ennå, og kan lastes ned gratis herfra Gå dit. Bli kjent. Gjenta etter meg: Odd Future Wolf Gang Kill Them All!
Jeg skal være den første til å innrømme det. Vi har vært altfor dårlige til å poste ny vestkystmusikk. For hvis vi ser bort fra Alabama-scenen og enkelte ensomme svaler som Freddie Gibbs og Big K.R.I.T, er det på vestkysten det skjer nå - folk som J. Stalin, Young Gully, OFWGKTA, Lil B og nettopp Roach Gigz leverer stadig nytt materiale som føles nytt, friskt, fritt og relevant. Vi begynner her - og lover å følge opp med mer, ok?
Sommeren er ikke over! En liten perle hente fra Steely Dans 1972-debut Can't Buy A Thrill. Det er vel det Steely Dan-albumet jeg har hørt mest på i sommer.
