Kokane - Killing Fields

Produsert av The Chill og hentet fra Gimme All Mine som i følge denne videoen slippes 6. juni. (Snippeten på slutten av videoen høres også fin ut.)

"This song is a reflection of the social ills of society and the world. I wanted to touch on this subject matter, because it's needed in the world today. Everybody ain't got diamonds, money and bitches, it seems like music today is geared towards demoralizing God like principles and family structure. Not to judge anyone because I am a work in progress myself, but this video is the truth and the truth will set you free. My advice to the world is don't be playing in them Killing Fields! Kokane aka Jerry B. Long God Bless!"

Tidligere: Kokane - Twilight Zone.

G-Side ft Nicole J King - Get It

Denne er spesiell. Og den er ikke bare spesiell fordi G-Side spiller på Garage i Bergen på fredag og på Blå i Oslo nå på lørdag. Den er spesiell fordi den er en av årets beste låter så langt, og den er spesiell fordi den har en litt spesiell tilblivelseshistorie - i hvert fall i hiphopsammenheng. Låta er nemlig intet mindre enn en autorisert remix av den skotske Warp-artisten Hudson Mohawkes "Fuse". Originalen er flott - utvilsomt. Men det flotteste er hvordan G-Side og Block Beattaz tar den lett speisa låta - og uten å endre den radikalt lager de en feiende flott hip-hop-pop-sang av den, med allsangrefreng og det hele. Plutselig er Hud Mos original blitt sørstatshiphop. Plutselig er den pop. Bare sjekk selv. Så avlyser du påskeferien. Så møtes vi på Blå påskeaften. OK?

Remix:
G-Side ft Nicole J King - Get It

Hud Mos Fuse:



via Southern Hospitality, så klart.

Rob Pursey: Mr Lee - The Most Underrated

For å være ærlig har jeg ikke rukket å høre gjennom denne ennå - den blei publisert for sånn omtrent fem minutter siden. Men det er Mr Lee, ikke sant? Og det er Rob Pursey. Kan ikke bli feil det, vettu. Kan ikke det. Sjekk selv her og stikk gjerne innom Southernhospitality når du først er i gang.

After the show's it's the afterparty

Nei, vi kommer ikke til å slutte å mase. G-Side myrdet det på SXSW, Jaywalkers spiller før konserten, Lars Vaular varmer opp, Southern Hospitality, Ballers Eve og Juicy spiller etterpå. For en All Star line-up. Slå den! Flott flyer, også. Klikk for å forstørre.

(Og G-Side-mixen min lar seg fortsatt laste ned - sjekk litt lengre ned på siden)

G-Side Live på SXSW

Oppdatert 23/3 med mer video.

Sjekk og last ned krisp audio for hele settet her.

To nye Chris Lee-videoer

Kingsize.no og 730.no hadde i dag videopremiére på hver sin nye Chris Lee-video. Her er begge to. Den første er regissert av Pål Laukli, og er veldig tro mot det flotte Love Ghost-albumcoveret som Christian Bielke og Martin Stousland har laget. Den andre er laget av Daniel Howlid.

Isn´t It Enough? feat. Maya Vik:


Drunk Dialer:


Og her kan du høre hele albumet gratis, betalt av musicnodes´sponsorer. Er en stund siden jeg har hørt på albumet, og det var et deilig gjenhør. Hvis du ikke ser noenting her, kan du finne spillerne på Kingsize eller 730.

Ice Kissez - an introduction to G-Side

(Cover ved JohnnyJaywalker, foto av 30Pack.)

Last ned HER!

"Oh, my city got spaceships in it!"

Nedtellingen har begynt. Huntsville, Alabama-duoen G-Side spiller sine første konserter utenfor USA på Garage i Bergen og Blå i Oslo henholdsvis 2. og 3. april 2010. Det blir stort, jeg lover. ST Two Lettaz og Clova har med seg selveste CP fra Block Beattaz – ikke bare er en av USAs absolutt beste hiphop-produsenter akkurat nå men også en habil rapper og en genial ad-libber og hook-mann.

Når G-Side velger å åpne Europaturneen sin i Norge, er det (for å skryte litt) blant annet fordi vi – og da særlig vi her på Jaywalkers-bloggen og i en tilliggende Underskogstråd – har pusha Huntsville og G-Side siden 2007, da duoens debutalbum Sumthin 2 Hate først kom ut. De store musikkmagasinene The Source og XXL har ennå ikke klart å plukke dem opp –The Fader, CBrap, Pitchfork og til og med Village Voice og NY Times har alle vært kjappere ute. Og de spilles ennå ikke på amerikansk mainstream-rapradio – her har Ballers Eve i NY og vårt hjemlige NRS vært for pionerer å regne. Men oftere og oftere dukker Huntsville opp i samtaler om det Nye Store i amerikansk rap. Jeg kunne skrevet langt om grunnene til nettopp dette – ikke bare den avsindige produksjonen til Block Beattaz men også den auraen av forbrødring som preger alt som springer ut fra Slow Motion Soundz-leiren. Det får bli en annen gang. Akkurat nå får det holde å si at G-Side kommer, og at G-Side er i tet. På tre år har de gitt ut like mange fantastiske album. Et fjerde, Speed Of Sound, er på vei.

Det var med fjorårets geniforklarte gratisalbum Huntsville International (last ned her!) at de fleste fikk ørene opp for dem, men fortsatt er det mange som ikke har hørt G-Sides tidligere materiale, som er minst like bra. Det dreier seg ikke bare om Sumthin 2 Hate og 2008s Starshipz & Rockets, men også om diverse løslåter, spredd utover det ganske internett – alt sammen prima vare. For å forberede publikum i Oslo og Bergen – det blir fest, jeg lover! – og for å omvende eventuelle gjerdesittere har jeg derfor tatt meg den frihet å sette sammen en liten introduksjonstape som tar for seg hele G-Sides karriere – fra de først dukket opp på Huntsville-scenen i 2005 og frem til den norske Punani SS-remixen av My Aura, som fortsatt går sin seiersrunde på blogger verden over. Hvis noen tenker at denne mixen er definitiv, slik at de nå slipper å kjøpe albumene (begge tilgjengelige fra iTunes og CDBaby – og kanskje også på Garage og Blå), tar de selvsagt feil. Den våkne lytter vil merke at mange av G-Sides absolutt beste låter (og mine egne favoritter!) ikke er med på denne miksen – det var ikke plass til dem. Det sier forhåpentlig mer om gruppa enn om tapen. De er faktisk så bra. Vi sees på Blå.

NB! Jaywalkers spiller før konserten på Blå – våre gode venner Rob og Dave fra Southernhospitality.co.uk og G-Sides DJ Dirrty spiller sammen med Juicy-gutta etter konserten. Lars Vaular varmer opp både i Bergen og Oslo. Billetter her.

Passa passa

Det er aldri kjedelig rundt Vybz Kartel, som nå er ute med Pon Di Gaza 2.0. Et dobbeltalbum spekket med godlåter. Han er en av få dancehallartister som deler litt av seg selv, på godt og ondt. F.x var nok ikke Love Dem veldig hyggelig lytting for kona.

Første sang på disc 2 er Careful feat. Stephen McGregor. En sang som handler om å velge sine venner med omhu. Ikke lang tid etter Careful, lagde Vybz en disselåt til blant andre Mavado, hvor han påpekte at "True you a fuck Stephen, Not Nice a di real badman producer". Dette førte til Stephens første solo låt, Cyaa Friend Again.

I mellomtiden ble Lisa Hype sparket ut av Portmore Empire hovedsaklig pga et avslørende bilde. Så kom nyheten om at Black Ryno også måtte forlate Gazaklikken. Vybz forklarte at Ryno var litt forvirret om dagen. Ryno er ikke helt enig. I etterkant har faktisk Lisa Hype kommet med en støttende sang til Vybz. Men ryktene skulle uansett ha det til at hele Portmore Empire var i ferd med å rakne. Jah Vinci avkrefter dette på Don Corleons nye Gala Riddim (som høres litt gammel ut med handclapsa?). Han mener fortsatt at "Addi a mi daddy". Popcaan bekrefter også at alt står bra til i Portmore på Remedy, den nye rytmen til Russian.

Vybz selv virker forholdsvis uanfektet og leverer som vanlig på Gala og Street Vybz rytmene, som også Popcaan gjør også en god innsats på.

Det er uansett ikke så overraskende å se at Vybz ikke har med bidrag på Stephens siste rytme Bad People, som Aidonias bidrag har fått gi navn til. (Høres også Bad People rytmen et par år gammel ut? Har Di Genius stagnert litt?) Mavado og Stephen er fortsatt gode kompiser og Mavados bidrag er fint som alltid. Deres Come Into My Room klatrer for tiden på listene i England.

Relevant ekstra:
Aidonia blir bare bedre og bedre. Samarbeidene med Equinoxx er alltid fine, og My Heart Is Hers er intet unntak.
Nykommeren Chan Dizzy leverer to flotte kutt på Remedy. Min favoritt er No Sah.

Fo Yo Sorrows (Video)

Big Boi Ft. Too $hort and George Clinton from zachwolfe.com/live on Vimeo.

Han er tilbake.

T.I. - I'm Back

Video: Nipsey Hussle - The Hussle

Fin liten video fra Nipsey Hussle. Produsert av Cookin’ Soul.
Via

Video: Kokane - "Twilight Zone"

"Dr. Dre ain't worried 'bout Detox, he sell headphones, getting big guap..." Kokane mener vestkysten er i en twilight zone, på førstesingelen fra det kommende albumet Gimme Mine.

Nå som det er så moderne å la en artist gjøre sin største klassiker i konsertform, er det å håpe at noen tar realt ansvar så den South Bronx-fødte, Pomona-oppvokste Kokane kan fremføre Funk Upon a Rhyme i sin praktfulle helhet. I mellomtiden får man nyte denne videoen.

Drake - Over

Ny Drake dukket opp rett før helgen. Rakk egentlig å bli litt lei av Drake i løpet fjoråret, men denne førstesingelen gir grunn til å glede seg til Toronto-guttens albumdebut Thank Me Later.

Drake - Over (Prod Boi-1da)

Ny Gucci, ny Krit, ny Jeezy

Så hva gjør man når man strengt tatt har postet så mye Big Krit som det er plass til på en stakkars blog - og det kommer enda en fabelaktig låt dryppende fra twitterkrana til Krit? Jo, man priser seg lykkelig over at det samme dag kommer en ny, knallhard Gucci Mane-låt - den beste på lenge - og en ny, rimelig flott Jeezy-låt også. Så jeg skriver ikke bare om Krit og Alabama, altså. Æresord.

Gucci Mane - Tired Of You (prod. Ced L)

Big Krit - Country Shit (prod. Big Krit)
Young Jeezy & Plies - Lose My Mind

Bedre sent enn aldri: Bentley - Strap ft PT

Bentley - Strap ft PT

Bentley, mannen bak det beste verset på det som kanskje er den beste låta (In the Rain) på det som er fjorårets beste album (G-Sides Huntsville International) begynner å poppe opp på flere og flere fantastiske låter for tiden (sjekk for eksempel verset hans på Ready To Go fra Southern Loyalty-tapen!). For noen uker siden dannet han dessuten "supergruppen" DB49 - Drunk Before Nine - sammen med ST og Kristmas. På høy tid da, at vi poster den beste solo-låta hans, Strap, som riktignok begynner å bli noen (6) måneder gammel (BLVDST og Southernhospitality slo oss stygt denne gang) - men som samtidig bare blir bedre og bedre. Jeg blir mer og mer hyper hver gang jeg spiller den - og jeg spiller den ofte. Strap er en av de der rett-i-fletta-låtene, ikkeno tull, bare straight, knallhard G-shit - en sånn en som lett kan gi deg lyst til å knuse en stol over sidemannens hode bare for gøy.

Samtidig kan man ikke la være å spørre seg: med to såpass fantastiske men samtidig såpass ulike låter som dette - Strap og In The Rain - såpass tidlig i karrieren - hvor langt kan ikke Bentley nå? Og hvilken vei kommer han til å gå? Det er fortsatt noe ungt og uferdig over ham, som om han ikke har bestemt seg for hvilken retning han har tenkt seg i ennå - hvilken del av talentet sitt han vil satse på. Men at mannen formelig renner over av det (talent altså), er det heller ingen tvil om. Det blir spennende å følge ham i tiden fremover.

Sjekk for øvrig også livefremføringen av Strap fra PT's bursdagsfest i Huntsville nå nylig i youtube-lenken under.