BLOCK BEATTAZ VOLUME 1

I går postet vi førstesingelen fra G-Sides nye album The One, den Block Beattaz & Basmo Fam-produserte og Chris Lee-velsignede bangeren NatGeo, Song Of The Day på det gigantiske amerikanske nettstedet NPR, National Public Radio. Det er bare dager igjen til hele albumet slippes, og hva passer vel bedre da enn å gi folket en mulighet til å bli oppdatert på hvorfor vi er så opptatt av Huntsville Alabama, og hvorfor Block Beattaz er blant de viktigste produsent-teamene i hiphopens historie?

Jeg kunne skrive side opp og side ned om episke widescreen-beats, om ild, luft, jord og vann, om biler og romskip. Men det beste er antakelig å vise frem heller enn å skrive. Derfor har undertegnede satt sammen denne best-of-miksen sammen med våre venner i Southern Hospitality, Rob Pursey (som sto for den endelige miksingen) og Davey Boy Smith. Og vi er stolte, mer enn stolte, av å kunne presentere den endelige miksen, som vi føler er så definitiv som en Vol 1 kan være. Hvis du mot formodning ikke har hørt om Block Beattaz før, er dette det beste stedet du kan starte. Hvis du har fulgt med en stund, er miksen en perfekt oppvarming til G-Sides The One... Cohesive som høyst sannsynlig blir det beste albumet du hører i 2010.

Last ned her.

G-Side feat. Chris Lee - NatGeo

G-Sides etterlengtede album The One...Cohesive slippes som lovet første nyttårsdag, 1.1.11. Første smakebit fra albumet får du nå i form av ”NatGeo”, der Alabama-duoen fortsetter samarbeidet med Chris Lee (sjekk ut Money In The Sky hvis du ikke allerede har den). Sangen er produsert av Block Beattaz (Co-produsert av Basmo Family og Chris Lee), ST er i storform og Clova høres bedre ut enn noen sinne. Vi har gledet oss til å dele dette med dere og mindre stas blir det ikke av at ”NatGeo” er Song of the day på NPR i dag.

Hør og les her:

In "NatGeo," the first track from One ... The Cohesive Album, the sounds start to stack up almost immediately: The bass-drum thuds are cold, without much reverberation. The handclaps come in crisp and clean, and even the sounds of chirping birds don't linger. Trademark Block Beattaz waves of New-Agey chords roll in and a chorus of children jump on, at which point more and more and more piles up. The bass gets wetter. And then Norwegian Chris Lee (whom G-Side met when Lee opened for the group in Oslo, Norway) slides in to sing the hook: "I'm dreamin' with my eyes wide open."

Førjulsfunk

DJ Eleven og Big Jacks varmer opp til sin nyttårsfest i Toronto med andreutgaven av Great Minds. God Jul!
DJ Eleven x Big Jacks - Great Minds 2 by Big Jacks

Miles-bio og Tony Williams-tips

(med Montée-trommis Marius Simonsens Williams-favoritter)

Miles Davis-biografier har nærmest blitt en egen sjanger innen musikklitteratur, og jeg er i gang med min andre for vinteren. Den autoriserte biografien fra 1989, ført i pennen av Quincy Troupe sammen med Miles, er en klassiker. Boka er skrevet med et språk som ligger nært opp til slik Miles snakket, så du hører for deg den hvese-autoritære stemmen hans når du leser. Jeg forteller deg - finner du denne boka ventende på deg under juletreet i år er du heldigere enn en motherfucker, bare å oppdatere ønskelisten.

Det er mye å ta tak i musikalsk, siden Miles Davis var med å forandre musikk flere ganger gjennom å være en sentral drifkraft for minst fire musikkepoker. Litt lenger ned finner du et par låter fra hans andre legendariske kvintett, bestående av Ron Carter (bass), Herbie Hancock (piano), Wayne Shorter (sax) og Tony Williams (trommer).

Siden Tony Williams var bare sytten år da han ble med i gruppen i 1963, hendte det at han ble nektet adgang til klubbene der de skulle spille, så Miles fikk ham til å gro bart og begynne å røyke sigar for å få ham til å virke eldre. Tross alderen ble det lille geniet raskt det kreative senteret i Miles´ sekstitallskvintett med sitt progressive syn på musikk, se/hør eksempler under. Her er en morsom anekdote angående Williams, fra biografien "Miles":

I remember once when Tony had bought this new tape recorder and was showing it around to everyone. When Tony showed it to Herbie, Herbie started telling him how to operate it. This made Tony mad because Tony wanted to tell us all about the tape recorder himself. But Herbie had already done it, so Tony was mad as hell now. When Tony got mad at someone he wouldn´t play behind them when they soloed. So I would tell Ron, "Watch how tonight Tony ain´t gonna play behind Herbie when he´s soloing". Sure enough, when Herbie started to play his solo, Tony just kind of fluffed off everything he played, didn´t give him no kind of support. Herbie would be looking at Tony and wondering what was going on, Tony with his head up in the air just leaving Herbie´s ass hanging.

Miles Davis - Footprints (1967)

Footprints, skrevet av Wayne Shorter, ble en del av konsertreportoiret til kvintetten. Den viser hvordan Ron Carters bassing i hovedsak er det bærende rytmiske elementet, mens vidunderbarnet Tony Williams har en mye friere rolle, og forvirrer lytteren (og bandmedlemmene til tider) blant annet med sin utstrakte bruk av polirytmikk. Du kan høre det i den første soloen til Miles, der Williams bytter mellom tre- og firetakt, mens Ron Carter fortsetter å spille i tretakt (dvs 6/8 takt for å være presis).

Miles Davis - Nefertiti (1968)

I Nefertiti (også Shorter) er de tradisjonelle rollene til rytmeseksjonen og blåserne snudd opp-ned, siden meloditemaet, som ligger hos Miles og Wayne Shorter, går gjennom hele låta mens rytmeseksjonen improviserer og spiller soloer over.

Montée-trommis Marius Simonsen er stor fan av Tony Williams, og vi ba ham presentere noen favorittvideoer, og si litt om hva han liker med Williams (det er flere videoer, men de får vente til neste post):

Jeg synes Tony har et fantastisk teknikkoverskudd, men som han bruker på en musikalsk måte. Han har lært seg alle rudiments på trommer for så å glemme det når han spiller i samspillsituasjon, for maks kreativitet og råskap. Og han spiller veldig høyt, noe jeg liker godt, for det gikk så imot tradisjonen for jazztrommiser på den tiden. Miles digga det og brakte det fram til å bli Tonys varemerke, den første jazz-rock-fusion-trommeslageren i mine ører.

Her med Miles i Tyskland (67). Her er Williams fryktelig ung og viser en enorm modenhet og autoritet når det gjelder å drive bandet, liten solo også:

Dette er et kult klipp med både close ups av tony og miles med fint ride spill (hvor de spiller Footprints):

Her er han med Chick Corea i '72, annen stil men fortsatt like mye aggresjon og kraft. Rått! Hihaten hans har til å begynne sklidd for langt bort så han trekker den til seg samtidig som han spiller noen blasting stuff på skarpen. Han danser på pedalene og Chick må pent bare vente til han er ferdig. Og han vet hvor høyt han spiller selv men det må de bare finne seg i, nydelig attitude!

Og tilslutt fra en trommeclinic, åpen solo, rett før hans død:

Chris Lee ft. G-Side - Drunk Dialer Remix

Chris Lee feat G-Side - Drunk Dialer Remix
Alternativ lenke her.

Da Huntsville, Alabamas store sønner G-Side forsvant ut i aprilnatten etter å ha spilt inn Money In The Sky sammen med Chris Lee og Basmo Family, stakk vi til dem noen eksemplarer av Love Ghost. Det tok ikke lang tid før vi hørte fra dem igjen: de elsket skiva og ville ha mer Chris Lee. Ikke lenge etter var planen om et videre samarbeid klar. Dette, mine damer og herrer, er den første frukten av dette samarbeidet: en remix av den aller fineste låta på Love Ghost, Drunk Dialer. Vi er svært fornøyd selv. Ikke minst fordi G-Side låter så bra og så nakne over en beat som verken er hip hop eller R&B. Dette er tidløs soul, men ikke på den blasse Mark Ronson-måten der man repeterer gamle triks om og om igjen som om musikkhistorien er en eneste stor loop. Nei, dette er noe annet, dette er musikk som er tidløs i kraft av det den uttrykker: ensomhet, skjønnhet, smerte, lengsel.

Og det kommer mer. Chris Lee er med på vokal på hele to spor på G-Sides nye album, The One... Cohesive, som slippes 1.1.2011, og ett av disse sporene er co-produsert av Basmo Fam. Det eneste jeg kan love er at alt blir annerledes - og enda bedre - enn du tror.

Originalen, uten G-Side, men med mer Chris, finnes fortsatt på Love Ghost-albumet. Kjøp det hvis du ikke allerede har det!

Polar Nights

Den lekre andreutgaven av musikkmagasinet ENO er i butikkene! De av dere som har plukket det opp vet at den inneholder en sak om mørketidsmusikk, der vi har plukket ut noen sanger vi mener kler denne årstiden. Under får du endelig lydsporet til saken. Utgivelsen av bladet feires på Internasjonalen førstkommende fredag 10. desember. Heros&Zeros og Lionheart Brothers spiller konserter. (Det åpner tidlig, allerede 20.00, første konsert 21.00.) Dagen etter er det fest på Landmark i Bergen: Mahjongg fra Chicago og ThisGoesDisco -- det nye bandet til Matias Tellez og The New Wine-gutta -- spiller konserter.

Polar Nights - Mix for ENO Magazine #2 by Jaywalkers

Spilleliste:

Boscoe – Introduction

Average White Band – Cloudy

Syl Johnson - Is It Because I’m Black

The New Birth - It’s Been A Long Time

Mayer Hawthorne – I Wish It Would Rain

David Ruffin – Rainy Night In Georgia

Matthew Larkin Cassell - Another Day Gone

The Five Stairsteps - Danger, She’s A Stranger!

Bill Withers – Make a Smile For Me

Sam Dees - Child Of The Streets

Hall & Oates – She’s Gone

William Bell - I Forgot To Be Your Lover

Gil Scott-Heron & Brian Jackson - Better Days Ahead

Doris Duke - I Don’t Care Anymore

Marvin Gaye - Is That Enough

Lee Fields & The Expressions - Love Comes And Goes

Beach Boys - Surf’s Up

Van Morrison - Beside You

Nye mikser fra Southern Hospitality

Dere har allerede skjønt det: Våre venner i Southern Hospitality slipper mikser i et tempo som kan få hvem som helst til å skamme seg. Grunnen til at det går så fort er selvsagt blant annet at sjefsmikser Rob "One take Breezy" Pursey stort sett foretrekker å mikse live og gir faen i flikking: livemixingen tilfører en rå dimensjon som flikkingen ofte kan ta knekken på. Her er de tre siste miksene hans, som alle befinner seg langs aksen dansemusikk/slåssemusikk/pulemusikk. Den aksen skal man ikke kimse av.


Last ned her!


Last ned her!!



Last ned her!!!

Huntsville News, Desember #1

Dette er coveret til G-Sides nye album, The One, som slippes 1.1.2011. Albumet blir antakelig det beste du hører neste år. Men jeg er kanskje litt skeptisk til coveret. Ikke for det, John Turner Jr. som gjør all art denne gang er en dyktig fyr, og jeg er ikke i tvil om at omslaget, som kombinerer lava-aktige farger med Guds finger og trompeterende elefanter kommer til å høres helt riktig ut når man setter på plata. Og jeg skjønner jo at fingern er eneren, men kanskje mest fordi jeg vet det fra før. Greit nok. Men hvorfor er undertittel-ordet Cohesive fremhevet som det eneste på omslagets forside? Dette, i kombinasjon med at de har unngått å plassere gruppas navn - G-Side - på coveret gjør sjansene store for at plata arkiveres under"C, diverse" i butikkene, og kanskje ikke i hiphop-avdelingen engang. Så hvis mannen bak disken ser dumt på deg når du spør etter den nye til G-Side over nyttår, kan det kanskje være lurt å spørre om han har den nye til progmetall-bandet Cohesive i stedet.

Men det er kjedelig å sutre. La meg heller skryte litt av coveret til G-Sides nye låtslipp, også det ved John Turner Jr. Her snakker vi stil:


Og la meg også skryte litt av låta som følger med den: Relaxin', produsert av R.Dot, som også gjorde Back 2 The Future. Den har bass. Den handler om å slappe av og den er fin å slappe av til. ST er på hugget. Samplet høres veldig kjent ut, men er samtidig umulig (?) å spore. Den er en låt å senke skuldrene til. Igrunnen akkurat det jeg trengte nå.

Relaxin - G-Side ft Gmane (prod. R.Dot) (mp3 via Steadybloggin)

Når vi først snakker om Gmane, har det jo faktisk kommet et nytt Gmane-album denne uka: Sex, Drugs & Money. Dette er 100% Country Rap Tunes, og kan trygt anbefales:

Albumet kan streames og kjøpes (billig) på http://gmane.bandcamp.com/ Her er en smakebit:
Gmane ft Bentley & Slash - No No No

Jackie Chains nye mixtape, 100% produsert av Block Beattaz, skulle også vært ute denne uka, men har visst blitt forsinket. Her er en ny, finfin låt som plaster på såret. Jeg poster selvsagt tapen så snart den lekkes.

Jackie Chain - One 4 Da Money (Prod. Block Beattaz) (via Ballers Eve)

Rappin' Ass Thursdays

Mens vi venter på en ny DJ Giraffo-miks med ny rap, kan denne miksen fra vår Brooklyn-kompis DJ Ayres stagge den verste sulten. Last ned her.

Big K.R.I.T. – Country Shit
Yelawolf f. Ritz Tha Rapper – Box Chevy Pt 3
Girl Unit – Every Time
Wiz Kalifa – Black and Yellow
Lloyd Banks f. Kanye, Swizz Beats, Ryan Leslie & Fabolous – Start It Up
Fat Joe f. Clipse & Cam’ron – Kilo
Jay Electronica – Shiny Suit Theory
Vado – Council Music
1982 (Statik Selektah & Termanology) f. Freddie Gibbs – Fallin
Paul Wall f. Raekwon, Yelawolf & Jay Electronica – Live It
Big Boi f. Rick Ross, Bun B & Fabolous – Tangerine (Rmx)
Fabolous – You Be Killin Em
M.E.D. & Aloe Blacc – Where I’m From
Fat Joe – Valley of Death
J. Cole – Villematic
Kanye West f. Rick Ross – Devil in A New Dress
Kid Cudi f. GLC, Chip Tha Ripper & Nicole Wray- The End
Yelawolf f. Bun B- Good to Go
Paul Wall f. Bun B & Kid Sister- Imma Get It
Lloyd Banks f. Styles P – Unexplainable
Nicki Minaj – Did It On Em
Waka Flaka Flame f. Bo Deal, Mouse & Kebo Gotti – Smoke, Drank
Lil B – Freez